Wildebeest analysis examples for:   naf-naf   Word.    February 25, 2023 at 00:50    Script wb_pprint_html.py   by Ulf Hermjakob

23214  MAT 1:1  Am maŋge ŋen maŋge ŋen sokbem kotnepeme Zisas ek Abalaam ma Dewit egegat iŋsokŋit penaŋ sokbeye.
23215  MAT 1:2  Âpme Abalaamgat nemuŋaŋ Aisak sokbeye. Aisakgat nemuŋaŋ Zekop sokbeye. Âpme Zekowaŋ nemuŋaŋ Zuda ma meniŋane notnaŋ indambege.
23216  MAT 1:3  Âpme Zudayet nemuŋanet Pelesmak Zelamak sokbewun. Egetgat mamit Tama. Âpme Pelesiyet nemuŋaŋ Eslon sokbeye. Eslongat nemuŋaŋ Lam sokbeye.
23217  MAT 1:4  Âpme Lamgat nemuŋaŋ Aminadap sokbeye. Aminadapgat nemuŋaŋ Nason sokbeye. Nasongat nemuŋaŋ Salimon sokbeye.
23218  MAT 1:5  Âpme Salimongat nemuŋaŋ Boas sokbeye. Egat mamaŋ Leap. Âpme Boasiyet nemuŋaŋ Obet sokbeye. Egat mamaŋ Lut. Âpme Obetgat nemuŋaŋ Esi sokbeye.
23219  MAT 1:6  Âpme Esiyet nemuŋaŋ Dewit ke amobotnaŋ sokbeye. Dewit egat nemuŋaŋ Solomon sokbeye. Egat mamaŋ ke itnaŋaŋ Yulayayet imbiŋaŋ.
23220  MAT 1:7  Âpme Solomongat nemuŋaŋ Liaboam sokbeye. Liaboamgat nemuŋaŋ Abaisa sokbeye. Abaisayet nemuŋaŋ Esa sokbeye. Esayet nemuŋaŋ Ziosapat sokbeye.
23221  MAT 1:8  Ziosapatgat nemuŋaŋ Olam sokbeye. Olamgat nemuŋaŋ Yuzaya sokbeye.
23222  MAT 1:9  Âpme Yuzayayet nemuŋaŋ Zotan sokbeye. Zotangat nemuŋaŋ Eas sokbeye. Easiyet nemuŋaŋ Esekaya sokbeye.
23223  MAT 1:10  Âpme Esekayayet nemuŋaŋ Manase sokbeye. Manaseyet nemuŋaŋ Amon sokbeye. Amongat nemuŋaŋ Zosaya sokbeye.
23224  MAT 1:11  Âpme Zosayayet nemuŋaŋ Zekonayamak ekŋen meniŋane notnaŋ sokbemâbien. Kan keyet Babilon msalen Zuda am indomti indatimti mebien.
23225  MAT 1:12  Ekŋenaŋ met Babilon msalen met tabien ke Zekonaya nemuŋaŋ Sialtisel sokbeye. Âpme Sialtiseliyet nemuŋaŋ Salababet sokbeye.
23226  MAT 1:13  Âpme Salababetgat nemuŋaŋ Abayut sokbeye. Abayutgat nemuŋaŋ Elayakim sokbeye. Elayakimgat nemuŋaŋ Eso sokbeye.
23227  MAT 1:14  Âpme Esoyet nemuŋaŋ Sedok sokbeye. Sedokgat nemuŋaŋ Ekim sokbeye. Ekimgat nemuŋaŋ Elayut sokbeye.
23228  MAT 1:15  Âpme Elayutgat nemuŋaŋ Eliesa sokbeye. Eliesayet nemuŋaŋ Natan sokbeye. Natangat nemuŋaŋ Zekop sokbeye.
23229  MAT 1:16  Âpme Zekopgat nemuŋaŋ Zosep sokbeye. Zosep egaŋ imbiŋaŋ Malia wage. Âpme Malia egaŋ maneti Zisas ambege. Nin eget kwitnaŋ Mesaya kukuyelen. Ningalen zeleset Kawawaŋaŋ Zisas ombempeme nin yomengatnan timkwatndendeyet an sokbein.
23230  MAT 1:17  An sokbemkwebienen kalakumann maŋge tuk kapigok benak. Abalaamagengatnaŋ Dewitmagen kwadelaŋ peinen an maŋge sokbemkwapme 14 kogok beye. Ma Dewitmagengatnaŋ Babilon msalen mka katikŋan indatmebienen kogogak an maŋge 14 sokbewien. Ma Babilon mka katiknaŋgatnaŋ Kilasmagen kwazinen kogogagak an maŋge 14 sokbewien.
23231  MAT 1:18  Zisas Kilais sokbeye keyet yaŋaŋ kapigok penaŋ tazin. Mamaŋ kwitnaŋ Malia. Egat apmaŋ Zosep ewe an zapatnaŋ etaŋ zempeme igak igak manepemalu Emetak Teŋaŋ menok mme Malia ek nemba kambakmak tage.
23232  MAT 1:19  Kegok mme an zapatnaŋ Zosep ek mama mimiŋaŋ dolakŋaŋ maŋgeyepmti keŋanŋegak kapigok otnâŋge, “Neŋ zetnaŋ sosok zema sakambuk temaŋ tisemgat belak buzak katipemti mebap.” Kegok nâŋge.
23233  MAT 1:20  Kegok mimiyelen nâmti manepeme Amobotnaŋgalen ensel ŋenaŋ mulugen sokbemsamti kapigok dunduye. “Zosep, geŋ Dewitgat guluk galakŋaŋ, imbindi Malia wawagat yayaŋ ku msenik. Nemba kambakmak tazin ke Emetak Teŋmagengatnaŋ.
23234  MAT 1:21  Nemba atam mbe kwitnaŋ Zisas kuwanik. Kwit keyet yaŋaŋ, Egaŋ ikŋaŋ amŋane yomengatnaŋ indatim kwabe.”
23236  MAT 1:23  “Nâip, imbi nembip ŋenaŋ nemba kambakmak tati nemba ambebe. Âpme anemba keyet kwitnaŋ ‘Imanuel’ kuwep. Imanuel kwit kapiyet ningalen zeleset yaŋaŋ Kawawaŋ ninmak main.”
23237  MAT 1:24  Âpme Zosewaŋ mulugengatnaŋ wati Amobotnaŋgalen ensel egalen zetnaŋ gawepumti Malia mkaŋan wati moge.
23238  MAT 1:25  Mobunaŋgut awembiŋ mama ke ŋen ku mambun. Belak imbiŋaŋ kekenemuŋ penaŋ tetimti manepeme nemba ke sokbeme Zosewaŋ kwitnaŋ Zisas kuye.
23239  MAT 2:1  Elot ek amobotnaŋ mame kan keyet Zisas Beteleem mkaen Zudia msalen sokbeye. Âpme kan keyet kasup kwakwatnaset an notnaŋ Zelusalem mkaen kwati am pigok indayaŋkwesiwien, “Zuda am ingalen Amobotnaŋ alakŋaŋ sokbeye. Ek mka deset tazin? Nin msatnan beŋan daengatnaŋ okak sokbembeyelen wenzim busatnaŋ ekti pedondom sesewatpesâgât takotnup.”
23241  MAT 2:3  Kegok zeme amobotnaŋ Elot ma Zelusalem mka toŋaŋ ekŋenaŋ ilinsakwep zet ke nâmti endilipewien.
23243  MAT 2:5  Âpme ekŋenaŋ kapigok dunduwien, “Beteleem mkaen Zudia msalen sokbewe. Golaŋ zenze an ŋenaŋ kapigok kuye,
23244  MAT 2:6  ‘Beteleem mka Zudia msalen tadik geŋ Zuda am ekŋenaŋ mka tototnaŋ yek. Mka ŋotekŋaŋ temaŋ. Geŋmagen An ŋen temaŋ sokbemti Islael aminne indikdamuŋ mbe.’”
23245  MAT 2:7  Zet kegok zeme nâmti Elot egaŋ an ekŋen beŋangatnaŋ kobien ekŋen ke buzakset indamandamti wenzim zukŋan sokbeye keyet yaŋaŋgat indayaŋkwesime yaŋaŋ dunduwien.
23246  MAT 2:8  Dundume nâmti, Beteleem mkaen meeegat nâmindemti pigok zeye, “In meti windeŋaŋ mti aikti kot nâgât zeme nâmti neŋ kegogak meekti pedondom samti sesewatpesap.” Dâsuki kogok zemindeme mebien.
23247  MAT 2:9  Amobotnaŋaŋ kegok diindome toti meti selen mepme mkaŋinan wenzim ekbien keyaŋ ewe ŋeŋaŋ bemindap meti Zisasiyaŋ mka weŋge keyet dukŋan wenzimaŋ kaliŋaŋ atam tage.
23248  MAT 2:10  Âpme ekŋenaŋ wenzim ekti keŋ oloŋen igagen mbien.
23249  MAT 2:11  Mti mka keŋan moti nemba ma mamaŋ Malia idikti nemba pedondom samti zemsesewatpewien. Mti milawat boŋgisiŋin mâtâti gol ma kwitnaŋ kwitnaŋ sesikŋaŋ dolakŋaŋ tosaŋaŋ temaŋ ke timti taolet msawien.
23250  MAT 2:12  Âpme Kawawaŋaŋ kieset zemkulumindemti zeye, “In Elotmagen set mebepiŋ.” Kegok zemindeme set ŋenieset meti msalinan pataŋ zewien.
23251  MAT 2:13  Ekŋenaŋ gilik zem mepme An Temaŋgalen Ensel Zosep mulugen sokbemsamti pigok dunduye, “Geŋ wati imbi nembandi idatimti Izip msalen meti nâlen zetgat damuŋ manepeme neŋ zemaŋgut nâmti kobep. Nânik, Elot ek nemba timati aikti kusât tazein.”
23252  MAT 2:14  Zeme Zosep egaŋ tambuyet penaŋ wati imbi nembaŋaŋ time Izip msalen kunzuŋ mebien.
23254  MAT 2:16  An kasup kwakwatnaset kobien, ekŋenaŋ Kawawaŋaŋ zemâtâtindame nâmti set butnaset mepme amobotnaŋ Elot egaŋ tapme beme pigok nâŋge, “An ekŋen pi tetimnemti butnaset melo.” E nâmti ŋeŋaŋ penaŋ zime an kobien ekŋenaŋ nup kan zut keyet keŋan sokbeme ekŋenaŋ zeme nâŋge keyepmti kasa kuku an zemindeme Beteleem mkaen meti mka isikŋan eyo tokwati anemba okak nup kanŋin zut ma keyet kandaŋan tozin ekŋen indome delaŋ zemâge.
23255  MAT 2:17  Âpme kan keyet golaŋ zenze an Zelemaiayaŋ zet pigok zeye ke penaŋaŋ sokbeye.
23256  MAT 2:18  “Lema mkaen Zuda msalen kwisak temaŋ sokbein. Nembaŋine sambe penaŋ gakimâpme keyepmti Islael nemba mamine ekŋen sume delaŋ zeme am ekŋenaŋ keŋin mme sewakŋaŋ bembeyet olalip.”
23259  MAT 2:21  Âpme Zosep egaŋ imbi nembaŋaŋ idatimti Islael msalen ewe kobien.
23260  MAT 2:22  Gilik zem koti Zosewaŋ zet kapigok nâŋge. Akeleas ek bipmaŋgat munduman amobotnaŋ tati amobotnaŋ mulup Zudia msalen ke met tapm zeme kiŋgage, yaŋgut mulugen Kawawaŋaŋ zet dundume nâmti Galili msaleset meti mka ŋen kwitnaŋ Nasalet ke met mamtemien. Kegok mme golaŋ zenze an ekŋengalen zet ŋen pigok tazin ke penaŋaŋ sokbeye. “Am ekŋenaŋ, ‘Nasalet an,’ zewep.”
23265  MAT 3:4  Zân ek kâlâpmaŋ kamel zupmaŋaŋ weyayaŋaŋ mmamtan ma bitim ŋen pemanen zam mamtan. Meuŋaŋ didikŋaŋgatnaŋ bizik tuŋaŋ ma gwidek ke etaŋ nimti mamtan.
23266  MAT 3:5  Âpme am sambe Zelusalem mka temaŋmak mka isisikŋaŋ ekŋen Zudia am ondekti ma Zodan Tu nembet timat butnaŋ butnaŋ Zânmagen kopmâti ondekbien.
23267  MAT 3:6  Mti yomin zemsokbeme Zânaŋ Zodan tuyen tu zulutindeye.
23268  MAT 3:7  Âpme Palisi ma Sadusi ekŋenaŋ kegogak tu zulusâgât kopme kapigok diindoye, “In nombeyelen alikŋaŋ. In kapi Kawawaŋaŋ yominaŋgat dopmaŋ mutumindasâgât tapm ke walabep bein? Yek penaŋ.
23269  MAT 3:8  In mama mimi dolakŋaŋ mme keyaŋ in yomengatnan keŋin gilik zewien ke sokbemkawaŋ bewe.
23270  MAT 3:9  In keŋinan kapigok ku otnâit, ‘Nin Abalaamgat insokŋane manup keyepm Kawawaŋaŋ ku zemndowe.’ Neŋ pigok diindoma nâit, zet ke belakŋaŋ etaŋ. Kawawaŋ egaŋ zenak beme ke ŋep zeme nanzaŋ ekŋen kapiyaŋ Abalaamgat alikŋane bewiek.”
23271  MAT 3:10  Kegok zemti zet zapat sesepmaŋ ewe tusum pigok zeye, “An ŋen ek nâmkiŋpepeŋaŋmak bewe ke tep katnaŋ maelikzin keboŋ. Âpme an nâmkiŋpepeŋepiŋ bewe ek tep sinaŋ memuŋ bemti matozin sepem keboŋ mme ek kapupme tewen ziwe.
23272  MAT 3:11  Neŋ in yomengatnan keŋin gilik zeme tu etaŋ manzulutindeyap yaŋgut bamnan an kosâpm ek Amobotnaŋ temaŋ windeŋaŋbeŋaŋ kosâpm. Neŋ an tototnaŋ penaŋaŋ; ek keboŋ ke neŋ bukeboŋaŋ elewat temaŋ timpema ŋep ku bewe. Egaŋ ikŋaŋ Kawawaŋgalen Emetak Teŋ mulupmaŋ tep manzinok yom zime kwetetepmaŋ mambein kemak temakwep zulutindewe.
23273  MAT 3:12  Egaŋ omkakalili takasetnaŋmak takozinaŋ wit omkakalimti mwapme tâgâyaŋ kumti sekŋaŋ maŋge ŋen ma wit penaŋ maŋge ŋen bewe. Mti wit penaŋ time mkaŋan mowebe sekŋaŋ ulume tep katikŋan monzimti manzimopmambe. Keyet yaŋaŋ am nâmkiŋpepeŋinmak time maŋgeŋen mopme am nâmkiŋpepeŋinpiŋ time maŋge ŋen mobep.”
23274  MAT 3:13  Kan keyet Zisas egaŋ Galili msalen Zodan tuyen meti Zân egaŋ tu zulutpepeyelen nâmti koge.
23276  MAT 3:15  Zeme Zisasiyaŋ zet kapigok gilik zem saye, “Geŋ alak yayaŋ pematalak. Kawawaŋaŋ mulup zet teŋ penaŋ gaingapmti gawepusenik.” Kegok zeme Zânaŋ nâmti tu zulutpeye.
23277  MAT 3:16  Âpme Zisasiyaŋ tu zuluti kwapme keyegak kululuŋaŋ ŋandeme Kawawaŋgalen Emetak Teŋaŋ sasakandenombe nemboŋ bemti ekmagen toge.
23278  MAT 3:17  Âpme kululuŋengatnaŋ zet ŋen kapigok sokbeye, “Kapi nanaŋgat Nemun penaŋ; egat nâmtikŋaŋ omba penaŋ manâmpeyap. Neŋ ek ombempewangapmti am yomengatnaŋ indati kwabe keyet oloŋen miap.”
23280  MAT 4:2  Zisasiyaŋ mame kasup 40 ma tambumbu 40 maneti tu meuyet penaŋ gakiwaleletgalen mge.
23282  MAT 4:4  Kegok zeme Zisasiyaŋ kapigok dunduye, “Kawawaŋgalen zet meluwaŋ itnaŋanen kapigok kukuŋaŋ tazin, ‘Amnaŋ keŋin tu meuyet etaŋ bemti ku mamayelen. Yek penaŋ. Zet kwep kwep Kawawaŋmagengatnaŋ kozin ke keŋinan mkipmaŋ bembeyelen.’”
23289  MAT 4:11  Kegok zeme Sadaŋaŋ pemti mege. Âpme Kawawaŋgalen ensel ekŋenaŋ koti mukulem mpewien.
23290  MAT 4:12  Zân mka katikŋan peme tapme Zisasiyaŋ zapatnaŋ nâmti Galili msalen mege.
23291  MAT 4:13  Mti egaŋ Zudia msat peme tapme Galili msalen meti mkaŋaŋ ŋotakŋan Nasalet ke met tabi tabi mineti peme tapme naman Kapaneam mkaen mege. Mka ke Galili tunduamak msat zut Zebulanmak Naptalai keyet sokŋanik ke matatan.
23293  MAT 4:15  “Am Zebulan msaleset ma Naptalai msaleset mamaip ekŋenaŋ Galili tundua lemunaŋ temaneset mamaip. Am Zuda maŋgeen ku sokbembeŋaŋmak lumaŋti kileŋ mamaip. Sambe beke tambusosok temaŋ keŋan mamaip ekŋenmagen busatnaŋaŋ sokbemindawe. Am waleletgat zapat mamaip ekŋen kemagen busatnaŋ sokbembeyelen.”
23296  MAT 4:18  Âpme kasup ŋeniyet Zisas egaŋ Galili Tundua keyet nelum palen mepmambe an zut dapmeniŋ idige ŋen Saimon egat kwitnaŋ ŋen Pita ma datnaŋ Endulu. Egelaŋ tunduaen eleŋgolamit pemti tapmambun. Egegat muluwit ŋotekŋaŋ aŋgala titi.
23298  MAT 4:20  Zeme keyegak eleŋgolamit mee pemalu tapme Zisasmak tusum mebien.
23299  MAT 4:21  Âpme belaknik meti an dapmeniŋ ŋen ewe idaige Zems ma meniŋaŋ Zân. Eget Zebediyet nembaŋanet. Biwitmak waŋgaŋinan tati eleŋgolamin taweyaŋmambien.
23300  MAT 4:22  Idikti Zisasiyaŋ idakumtetime eleŋgolamit mee ma biwit pemti Zisasmak tusum mebien.
23301  MAT 4:23  Âpme Zisas ek Galili msat toweti sesewat mka kataŋ mototi am Zet Zapat Dolakŋaŋ diindomti Kawawaŋgalen zemâtâtâtgat katnanen mama keyet zapatnaŋ diindoye. Mti am zawalin sepemaŋ igak igak ke mme alik bemâbien.
23302  MAT 4:24  Kegok mme kwit zapatnaŋ Silia msalen palakŋaŋ beme nâmti am zawat sepemaŋ igak igak sek sindemak ma we bekanaŋinmak ma gakim wat gakim wat mamip keboŋ ma selin belin selauuŋaŋ ekmagen indatim kopme weyaŋindemâge.
23303  MAT 4:25  Âpme Galili msalengatnaŋ ma Dekapolas mkaengatnaŋ ma Zelusalem mkaengatnaŋ ma Zudia msalengatnaŋ ma Zodan tu nembet daeset am maŋge temaŋ penaŋ ondekti ekmak tasât mebien.
23306  MAT 5:3  “Am ilinaŋgat yominaŋgat nâme kembeŋ mambein ma ilin keŋin mtoti mamaip ekŋen oloŋen mip ma bamgat ekŋen keyaŋ mundum kululuŋen toŋaŋ bewep.
23307  MAT 5:4  Am yominaŋgat keŋinan Kawawaŋ masumsaip ekŋenaŋ oloŋen mip. Am ekŋen ke Kawawaŋaŋ yomin katipeme keŋin sewakŋaŋ penaŋ mambein.
23308  MAT 5:5  Am ilinaŋgat sekŋin mamtolip ekŋen ke oloŋen mip. Ekŋen ke Kawawaŋgalen zemâtâtâtgat katnanen mama aikbep.
23309  MAT 5:6  Am mama mimi teŋ Kawawaŋaŋ indandayet windeŋaŋ mamip ekŋen oloŋen palen talip. Bamgat Kawawaŋaŋ winde igagen penaŋ indawe.
23310  MAT 5:7  Am olat olat palen mame maindamukulem mimindep ekŋen oloŋen palen maip. Ekŋen ke Kawawaŋaŋ sepem kwep kegogak mimindawe.
23311  MAT 5:8  Am keŋinangalen yom Kawawaŋaŋ katikpepeŋaŋ ekŋen oloŋen palen maip. Am ekŋen keyaŋ kululuŋen moti Kawawaŋgat zimosetnaŋ eksâip.
23312  MAT 5:9  Am kalalaŋaŋ mme keŋ kwep mambeip an ekŋen ke Kawawaŋaŋ keŋin mme oloŋen palen talip. Bamgat Kawawaŋaŋ, ‘Nemunambanne,’ zemindewe.
23313  MAT 5:10  Am Kawawaŋangat zikatnan teŋ mame notnaŋaŋ nâmbekam bemindemti sisipeŋpeŋ mti maindop ekŋenaŋ oloŋen palen maip. Ekŋenaŋ kululuŋen mundum ke met tiwep.
23314  MAT 5:11  In neŋmak tusumti mame keyepmti amnaŋ zet mgasik diindomti zet dâsuki bemzenze sambe sekŋinan bemzemti sisipeŋpeŋ penaŋ mamimindeip.
23315  MAT 5:12  In maneti nukŋaŋ maindaip keyepm oloŋen mit. Wa ke in etaŋ yek. Golaŋ zenze an eweŋan tipman baen mamkwabien ekŋen sisipeŋpeŋ sepem kegogak mimindamkwabien keyepm webeit tosaŋin kululuŋen gwaen motiwep.
23316  MAT 5:13  Msalen am mamaip ekŋenmagen mama mimiŋin dolakŋaŋ dalaŋ keyet sepemnok beme mambep. Dalaŋ ke yaŋaŋ kapigok, dalaŋaŋ meuyen pemann meu mme tikŋaŋ mambemâzin. In dalaŋnok kwati am mama mimiŋin mme tikŋaŋmak beme amnaŋ nâmtikŋaŋ mbep. Âk dalaŋaŋ tikŋaŋ maasekzin sepem kegogak in nâmkiŋpepeŋin asekmâbe beme in Kawawaŋgalen Zet Zapat Dolakŋaŋ ku mâbep. Egaŋ zemindeme zupman toweti sakamaŋ dalaŋ bekanaŋ timtati selen time mepme amnaŋ mekoti selaŋ maim enzeŋip in sepem keboŋ bewep.
23317  MAT 5:14  Amnaŋ lam koŋbemti menzimaŋ dukŋan ku makwalapeip. Ekŋenaŋ lam koŋti munduman sosok bempeme tapme am mka keŋan matalip bee mbusatnaŋ mambemindein. In sepem kegok kawaŋ sutnan tati am msat sambe mbusatnaŋ bemindeme ekŋen Kawawaŋgalen zapat sokbewep. Mka ŋande temaŋ ŋen kalaŋ sutnan belak kawaŋan tapme kwileki ŋenaŋ ku mautukekzin.
23319  MAT 5:16  Keyepmti in mama mimiŋin dolakŋaŋ lamnok ke belak peme kawaŋan busatnaŋaŋ busatnaŋ bem talep keyepm am ekŋenaŋ busatnaŋin ke ekme dolakŋaŋ beme ekŋenaŋ ingat Biwin kululuŋen tazin sesewatpewep.
23320  MAT 5:17  In zii zet ma golaŋ zenze an ekŋengalen zet ke aseksâgât kolap nâgât kegok ŋen zewiegat. Neŋ zet ke aŋgososoyelen yek. Zii zet keyet yaŋaŋ penaŋ zemzikat indasât koban.
23321  MAT 5:18  Neŋ penaŋ diindoma nâit, msat ma kululuŋ tazin kataŋ zii zelaŋ wemti mulupmaŋ mbe ma zii zet mulupmepiŋ belak ku tabe. Ke penaŋaŋmak etaŋ bemâbe.
23322  MAT 5:19  Keyepmti am ŋenaŋ zii zet belaknik bugan aŋgosop ma notnane zikat indame zii zet aŋgososoyelen min an ke ek Kawawaŋgalen zemâtâtâtgat katnanen mama ke ku map. Naman am ŋenaŋ zii zet gawepumti notnaŋne ke mimiyet zemzikat indawe egaŋ Kawawaŋgalen zemâtâtâtgat katnanen mama keyet keŋan mambe.
23323  MAT 5:20  Neŋ pigok diindoma nâit, ingalen zii zet gawepum mama keyaŋ zii zet zikat indanda anmak Palisi ekŋen bugan meti sebemindesem. Yek bein beme in Kawawaŋgalen zemâtâtâtgat katnanen mama ke keŋan ku tabep.
23324  MAT 5:21  Yeŋ sokŋineyet zet kapigok diindondoŋaŋ, ‘Geŋ am ku indomane gakiwep. Am ŋenaŋ kegok mbe beme zet muluwen motabe.’
23325  MAT 5:22  Zet ke penaŋ keyaŋgut neŋ tusumti pigok diindoma nâit, Am ŋenaŋ notnaŋ ŋenzinziŋ msawe beme an ke zet muluwen wati mebep. Ma ŋenaŋ notnaŋ zemkwelat kuwe beme an ke sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋengalen ondedagen onzempewep. Ma ŋen egaŋ notnaŋ ŋen, ‘Kopa belakŋaŋ penaŋ,’ dundumti mtopewe beme an keboŋ ke teziŋ ŋandaŋgat zapat bewe.
23327  MAT 5:24  Kegok nâmbanik beme geŋ gilik zemti ekmagen meti nâmbekam bembeŋit zemkwetetepmaŋ mtiŋgut kot sesewatpewanik.
23328  MAT 5:25  Kegogak geŋ nodi ŋengalen kwileki ŋen dopmaŋ sasayet zemti mbanan yaŋ sasapiŋ mane pemane egaŋ geŋ zet muluwen gati mebe beme geŋ zet muluwen ewe mobopiŋ selen mepmambe nodi kemagen sakwep meti zelit weyaŋbalup. Kegok ku mbanik beme nodi keyaŋ sakwep moti zet muluwen geme zet tiyape yape mmane zet nânâyelen an keyaŋ tipdak kutum ekŋen zemindeme ekŋenaŋ kot gatamti met mka katikŋaŋ geme towebanik.
23329  MAT 5:26  Neŋ penaŋ diŋgoma nâmbak, geŋ ke tatneti belak penaŋ ku tobanik, nodaŋgalen dopmaŋ mutumane delaŋ penaŋ zemeŋgut tobanik.
23331  MAT 5:28  Zet ke penaŋ keyaŋgut neŋ naman tusumti ingat pigok diindoma nâit, an ŋenaŋ ŋengat imbiŋaŋ keŋanen eksegat mti egaŋ imbi ke menzem wawagat keŋaŋ etaŋ otnâmbe beme egaŋ ilak zii zelaŋ an notnaŋgat imbiŋaŋmak ku weweyet zewenn kelak imbi kemak wep.
23332  MAT 5:29  Keyepmti zikadi ŋenaŋ bekanaset gatetimti mesât mbe beme geŋ kwenzempemane mebe. Mineti geŋ zikadi zuzulak tagame maneti teziŋ ŋandaŋ towebanikgat kwenzempemane mebe.
23333  MAT 5:30  Bedi ŋenaŋ yomeset gatetimti mesât mbe beme geŋ atumti pemane mebe. Mineti geŋ bedi zuzulak tagame maneti teziŋ ŋandaŋ towebanigat ŋen eleŋgemti pemane mebe. Yaŋaŋ kapigok, kwitnaŋ kwitnaŋ bekanaset gatetimti mesât mme katikpemane tapme mamaset pembenaŋ ke mobanik.
23335  MAT 5:32  Yaŋgut neŋ alak ingat naman pigok diindoyap: An ŋen imbiŋaŋaŋ an ŋenmak set kileŋ kumame egaŋ nâmbempemti imbiŋaŋ belak etaŋ asekpewe beme an keyaŋ yom temaŋ penaŋ mbe. Imbi keyaŋ apmaŋ ewe tapme egaŋ meti an ŋen wabe beme imbiŋaŋaŋ set kileŋ imbi keboŋ bein. Ma an ŋenaŋ imbi apmaŋ asekpemti main ek ke wabe beme an keyaŋ set kileŋ an keboŋ bein.
23336  MAT 5:33  Yeŋsokŋine zet kapigok diindondoŋaŋ ke nâip, ‘In zet zemkatikbembe Amobotnaŋ egat kwitnaŋen kuwep beme e ewe ku asekbep. Ke gawepuwep.’ Yaŋgut in kwileki ŋen zemkatik besâti msatgat palen kumti manzemkatik beip.
23337  MAT 5:34  Kegogapm neŋ naman ingat pigok diindoyap, zelin zemti ku bandim mbep. Kululuŋ ek Kawawaŋgalen mundum totatat kululuŋgat kwitnanen kumti ku bandim mbep.
23338  MAT 5:35  Msat e Kawawaŋgalen setnaŋgalen wetnaŋ bemti maim tazin keyepm msat kwitnaŋ kumti ku bandim mbep. Zelusalem ek Amobotnaŋ temaŋgalen mka temaŋ keyepm Zelusalem kwitnaŋ kumti ku bandim mbep.
23339  MAT 5:36  Sepem kegogak windeŋin ku tazin keyepm in ŋokŋinan bem zemti zemkatik bembe e kegogak ku mbep.
23340  MAT 5:37  ‘Yek’ beme nâmti, ‘Yek,’ zewanik. ‘Penaŋ’ beme nâmti ‘Penaŋ,’ zewanik. Zet nânâpiŋ kileŋ bandim mimipiŋ; zet penaŋ etaŋ manzemmambanik.
23342  MAT 5:39  Keyaŋgut neŋ naman pigok diindosowap, am ŋenaŋ in kwileki ŋen myuŋgumindawe beme in naman sepem kegogak ku msawep. Ma am ŋenaŋ neŋgumdi nembet taiwe beme naman in gilik zemti neŋgumin nembet sawep.
23343  MAT 5:40  Ma am ŋenaŋ geŋmak kasa kasa mti zet nânâ mkaŋan gapmesât min beme sakwep penaŋ zelit weyaŋselup. Mti egaŋ gâgât tosa zet mgamti, ‘Kogok nasenik’ zeme geŋ mukulem mti bugan moti sawanik.